Referanser til nettleksjoner
-
Fandrem, H., Haus, S. & Johannessen, Ø.L. (2015). Dette er Sevgi, hun er tyrkisk eller…? I E. Kipperberg (Red.), Når verden banker på: Nye utfordringer for profesjonsutøvelse (s. 135-156). Bergen. Fagbokforlaget.Gå til referansen
-
Johannessen, Ø. L. & Haus, S. (2011). Kultur – til nytte og besvær. I T. S. Drønen, K.Fretheim, & M. Skjortnes (Red.), Forståelsens gylne øyeblikk: Festskrift til Øyvind Dahl (s. 223-238). Trondheim: Tapir akademisk forlag.Gå til referansen
-
Skytte, M. (2008). Kategorisering og kulturoppfattelse. I C. Schou, & C. Pedersen (Red.), Samfundet i pædagogisk arbejde: Et sociologisk perspektiv (3. utgave)(s.147-172). København: Akademisk forlag.Gå til referansen
-
Ådna, G.M. (2015) Muslimske familier – noen kulturelle og religiøse eksempler. I E. Kipperberg, (Red.), (2015) Når verden banker på: Nye utfordringer for profesjonsutøvelse (s.159-186). Bergen: Fagbokforlaget.Gå til referansen
-
Aadnesen, B. N. Forståelser av barnets beste i et flerkulturelt barnevern i Norge. I E. Kipperberg, (Red.) (2015) Når verden banker på: Nye utfordringer for profesjonsutøvelse (s.235-250). Bergen: Fagbokforlaget.Gå til referansen
-
Barnekonvensjonen. (1989). FNs konvensjon om barnets rettigheter. Artikkel 3, nr.1, artikkel 20 & artikkel 30.Gå til referansen
-
Barnevernloven. (1993) Lov om barneverntjenester §4-15 (LOV-1992-07-17-100).Gå til referansen
-
Grunnloven §108.Gå til referansen
-
Jávo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer: Transkulturell forståelse, veiledning og behandling. Oslo: Universitetsforlaget.Gå til referansen
-
Regionalt samisk kompetansesenter (RESAK)Gå til referansen
-
Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS)Gå til referansen
-
Baumrind, D. (1991). The Influence of Parenting Style on Adolescent Competence and Substance. The Journal of Early Adolescence, 11(1), 56-95.Gå til referansen
-
Salole, L. (2013). Identitet og tilhørighet: Om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell oppvekst Oslo: Gyldendal Akademisk.Gå til referansen
-
Wikan, U. (2007). Bruk av straff i ulike kulturer: Et antropologisk perspektiv. Barn, 25(3-4), 17-34.Gå til referansen
-
Berg, B., Caspersen, J., Garvik, M., Paulsen, V. & Svendsen, S. (2018). Bruk av tolk i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre for enslige mindreårige. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.Gå til referansen
-
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) (2008). Bruk av tolk i barnevernet. (IMDi-rapport 5-2008).Gå til referansen
-
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Tolking i offentlig sektor.Gå til referansen
-
Nasjonalt tolkeregister.Gå til referansen
-
NOU 2017:2 (2017). Integrasjon og tillit — Langsiktige konsekvenser av høy innvandringGå til referansen
-
Simson, K. von & Umblijs, J. (2019). Vanskeligstilte på boligmarkedet – dynamikk og tilstandsavhengighet. Tidsskrift for boligforskning, 2.(2)Gå til referansen
-
Statistisk sentralbyrå (SSB) (2018) Flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.Gå til referansen
-
Vassenden, A. (2017). Bolig og barnevern. I I. Studsrød & S. E. Tuastad (Red.), Barneomsorg på norsk: I samspill og spenning mellom hjem og stat (s. 39-61). Oslo: Universitetsforlaget.Gå til referansen
-
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013). Endringer i barnevernloven. (Prop. 106 L. (2012-2013))Gå til referansen
-
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) (2011). Ikke bare tvangsekteskap: En artikkelsamling. (Sluttrapport fra IMDi’s arbeid med handlingsplan mot tvangsekteskap 2008-2011.)Gå til referansen
-
Lindboe, I. M. (2008). Profesjoners etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn. I A. M. Otterstad (Red.), Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold – fra utsikt til innsikt (s. 179-194). Oslo: Universitetsforlaget.Gå til referansen
-
Schrøder, S.K. (2018). Medvirkning. I T.A. Ask & S.B. Eide (Red.), Barnevernets begreper – i bevegelse (s. 81-98). Oslo: Gyldendal.Gå til referansen
-
Slettebø, T. (2008). Barn og foreldres medvirkning i barnevernet – samspill og interessemotsetninger. Tidsskriftet Norges barnevern, 85(4), 3-14.Gå til referansen
-
Strandbu, A. (2011). Barnets deltakelse: Hverdagslige og vanskelige beslutninger. Oslo: Universitetsforlaget.Gå til referansen
Referanser til samlinger
-
Berg, B. & Paulsen, V. (Red). (2021). Møter mellom minoriteter og barnevernet. Oslo: Universitetsforlaget.Gå til referansen
-
Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget.Gå til referansen
-
Fangen, K. (2009). Sosial ekskludering av unge med innvandrerbakgrunn: Den relasjonelle, stedlige og politiske dimensjonen. Tidsskrift for ungdomsforskning 2009, 9(2), 91–112.Gå til referansen
-
FNs barnekonvensjon plakat på norskGå til referansen
-
Kipperberg, E. (Red.) (2015). Når verden banker på. Nye utfordringer for profesjonsutøvelse. Bergen: Fagbokforlaget.Gå til referansen
-
Naqvi , A.(Red.) (2019). Third Culture Kids. Å vokse opp mellom kulturer. Oslo:Gyldendal.Gå til referansen
-
Nygren, K., Walsh, J., Ellingsen, I.T. & Christie, A. (2018). What about the fathers? The presence and absence of the father in social work practice in England, Ireland, Norway and Sweden - A comparative study. Child & Family Social Work, 24(1), 1-8.Gå til referansen
-
Odden, G. (2016). “They assume dirty kids means happy kids”: Polish female migrants on being a mother in Norway. Miscellanea Anthropologica et Sociologica, 17(3), 35–49.
-
Odden, G. (2018). Internasjonal migrasjon. En samfunnsvitenskapelig innføring. Bergen: Fagbokforlaget.Gå til referansen
-
Rugkåsa, M., Eide, K. & Ylvisaker, S. (2015). Kulturalisering og symbolsk mening i barnevernsarbeid. Tidsskrift for Velferdsforskning 2(18), 2-15.
-
Scourfield, J., Gilliat-Ray, S., Khan, A. & Otri, S. (2013). Muslim Childhood. Religious Nurture in a European Context.Oxford: Oxford University Press.Gå til referansen
-
Skivenes, M. (2014). How the Norwegian Child Welfare System Approaches Immigrant Children. I M. Skivenes, R. Barn, K. Kriz & T. Pösö (Red.), Child Welfare Systems and Migrant Children (s. 39–61). Oxford: Oxford University Press.
-
Smette, I., & Rosten, M. G. (2019). Et iakttatt foreldreskap. Om å være foreldre og minoritet i Norge. (NOVA Rapport 3/2019). Oslo: OsloMet/Velferdsforskningsinstituttet NOVA.Gå til referansen
-
Tembo, M. J. & Studsrød, I. (2017). Foreldreskap i en ny kontekst: Når mor og far har migrert til Norge. I I. Studsrød & S. E. Tuastad (Red.), Barneomsorg på Norsk: I samspill og spenning mellom hjem og stat (s.107-125). Oslo: Universitetsforlaget.
-
Berg, B., Paulsen, V., Midjo, T., Haugen, G. M. D., Garvik, M. & Tøssebro, J. (2017). Myter og realiteter: Innvandreres møter med barnevernet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.Gå til referansen
-
Dahl, Ø. (2013). Møter mellom mennesker. Oslo: Gyldendal.Gå til referansen
-
Dinesen, P. (2013). Where You Come From or Where You Live? Examining the Cultural and Institutional Explanation of Generalized Trust Using Migration as a Natural Experiment. European Sociological Review, 29(1),114-128Gå til referansen
-
Friberg, J.H. & Elgvin, O. (2016). Når velferdsstaten bryter tilliten ned: Somaliske innvandrere i møte med NAV. Tidsskrift for samfunnsforskning 56(03), 257-284Gå til referansen
-
Fylkesnes, K. M. (2018). Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten (Phd-avhandling). Det psykologiske fakultet, Universitet i Bergen, Bergen.Gå til referansen
-
Fylkesnes, M. K., Iversen, A. C., Bjørknes, R., & Nygren, L. (2015). Frykten for barnevernet. En undersøkelse av etniske minoritetsforeldres oppfatninger. Tidsskriftet Norges barnevern, 91(2), 81-96.Gå til referansen
-
Helsedirektoratet (2016). Religiøse og kulturelle kostholdshensyn.Gå til referansen
-
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi. Tolk i offentlig sektor.Gå til referansen
-
Kjelaas, I. & Eide, K. (2015): Barnets stemme i tolkemedierte samtaler. Norges Barnevern, 92(2), 108-122.Gå til referansen
-
Paulsen, V., Thorshaug, K. & Berg, B. (2014) Møte mellom innvandrerforeldre og barnevernet. Kunnskapsstatus. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.Gå til referansen
-
Rugkåsa ,M. Eide, K. & Ylvisaker, S. (2015). Kulturalisering og symbolsk mening i barnevernsarbeid. Tidsskrift for Velferdsforskning, 2(18), 2-15.Gå til referansen
-
Rugkåsa, M., Ylvisaker & Eide, K. (2017). Et tveegget sverd. En diskusjon av kulturkompetansebegrepets konsekvenser i profesjonelt arbeid med minoritetsetniske barn og familier. Barn, 35(2-3), 121-137.
-
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) (2023). Sjekkliste for konstruktiv diskusjon om religioner og livssyn (PDF)Gå til referansen
-
Staer, T., & Bjørknes, R. (2015). Ethnic disproportionality in the child welfare system: A Norwegian national cohort study. Children and Youth Services Review, 56, 26-32.Gå til referansen
-
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) (2021). Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold - en veileder til barnevernstjenesten.Gå til referansen
-
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.Gå til referansen
-
Bredal, A., & Vislie, C. (2017). Familierettede tjenester i et flerkulturelt samfunn. Erfaringer fra familievernet og andre hjelpeinstanser. (NOVA rapport nr. 5/17) Oslo: HiOA/Velferdsforskningsinstituttet NOVA.Gå til referansen
-
Brunnberg, E. & Hart, A. (2016). En magisk box för resiliensskapande insatser. Strategiskt, kreativt och engagerat stöd i samverkan med barn i kris, på flukt eller andra svåra livssituationer. Socialmedicinsk tidskrift 93(1) , 82-97.Gå til referansen
-
Ellingsen, I., Slettebø, T., Studsrød, I., Farstad, G., & Herland, M. (2018). Det gjør livet mitt lettere. Gruppetilbud til foreldre med barn i fosterhjem og barnvernsinstitusjon. Kartlegging, beskrivelse og evaluering. (Rapport nr. 73). Universitetet i Stavanger.Gå til referansen
-
Gulbrandsen, L.M. (Red.). (2014). Barns deltakelse i hverdagsliv og profesjonell praksis - en utforskende tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget.Gå til referansen
-
Johansen, K. og Studsrød, I. (2019). ’Help goes around in a circle’: young unaccompanied refugees’ engagement in interpersonal relationships and its significance for resilience. International Journal of Migration, Health and Social Care 15(4) , 249-261.Gå til referansen
-
Juhasz, I. & Skivenes, M. (2018). Child welfare workers’ experiences of obstacles in care order preparation: a cross-country comparison. European Journal of Social Work 21(1), 100-113.Gå til referansen
-
Kipperberg, E. (Red.) (2015) Når verden banker på. Nye utfordringer for profesjonsutøvelse Bergen: Fagbokforlaget.Gå til referansen
-
Kojan, B. (2011). Norwegian Child Welfare Services: A Successful Program for Protecting and Supporting Vulnerable Children and Parents? Australian Social Work, 64(4), 443-458.Gå til referansen
-
Nannestad, P., Svendsen, G. T., Dinesen, P. T. & Sønderskov, K.M. (2013). Do Institutions or Culture Determine the Level of Social Trust? The Natural Experiment of Migration from Non-western to Western Countries. Journal of Ethnic and Migration Studies, 40(4), 544-565.Gå til referansen
-
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).Gå til referansen
-
Tuastad, S. E. (2014) Rettferdsagentane: Samfunnsoppdraget til barnevernet. I: T.I. Ellingsen & S.R. Østerhaug (Red.). Barnevernets brennpunkt. Beslutningsgrunnlag og beslutninger (s.42-56). Oslo: Universitetsforlaget.Gå til referansen
-
Aadnanes, M. & Gulbrandsen, L. M. (2017). Young people and young adults’ experiences with child abuse and maltreatment: Meaning making, conceptualizations, and dealing with violence. Qualitative Social Work, 17(4), 594-610.Gå til referansen
-
Aadnanes, M. (2017). Social workers' challenges in the assessment of child abuse and maltreatment: Intersections of class and ethnicity in child protection cases. Critical and Radical Social Work, 5(3), 335-350.Gå til referansen
-
Aadnanes, M. (2020). Vold mot barn og unge i nære relasjonar barnevernfagleg kunnskap. Oslo: Gyldendal.Gå til referansen
-
Aarset, M. F. & Bredal A. (2018). Omsorgsovertakelser og etniske minoriteter. En gjennomgang av saker i fylkesnemnda. (NOVA Rapport nr. 5/18) Oslo: OsloMet/Velferdsforskningsinstituttet NOVAGå til referansen
Filmer og andre digitale ressurser
-
«Jeg er Kuba» (2015), norsk dokumentar.Når familiebedriften går konkurs blir Kuba (12) og Mikolajs (8) foreldre tvunget til å forlate Polen for å jobbe i utlandet. Jeg er Kuba er en oppvekstfilm om Kuba som må passe på lillebroren når mamma og pappa er borte.Tilgjengelig på Filmrommet.no (abonnement påkrevd)
-
«Brakkefolket» (2013), norsk dokumentarserie.Serie om livet til polske arbeidere som bor i en brakkeby i Oslo. Gjennom en vinter og en vår følger vi dem gjennom opp- og nedturer i livet.Tilgjengelig på NRK TV
-
«De andre» (2012), norsk dokumentar.I 2009 innførte den norske regjeringen flere tiltak for å begrense innvandringen. Et av tiltakene var å gi enslige asylsøkende barn midlertidige oppholdstillatelser. De skal returneres til opprinnelseslandet når de fyller 18 år. Tilgjengelig på dvd.
-
«Flukt» (2017), norsk dokumentarserie i fem deler med Leo Ajkic.Serien gir et innblikk i hverdagen til noen av dem som flykter. Bak hvert tall skjuler det seg en historie. Hvordan vil flyktningene forme fremtiden vår?Tilgjengelig på NRK TV
-
«Gjennom UDIs nåløye» (2014), Brennpunktdokumentar.Det er tre millioner syriske flyktninger i Midtøsten, og norske myndigheter har bestemt at tusen av dem skal få komme til Norge som kvoteflyktninger. Hvordan velger UDI ut de som får komme til Norge?Tilgjengelig på NRK TV
-
«Velkommen til Norge» (2008), norsk dokumentar.Familien Okoko flykter fra Kongo, og får et nytt liv i Norge. Norge virker herlig. Men så kommer nedturen med frustrasjoner og sterke savn. Hvorfor blir de ikke lykkelige, i verdens beste land å bo i? Hvorfor er møtet med Norge og nordmenn så vanskelig? Tilgjengelig på dvd.
-
«Farlig flukt» (2019). Episode fra den norske dokumentarserien Grenseløs.Hvorfor må folk som har krav på beskyttelse risikere livet på flukt? Adib Waez reiste alene fra Syria til Norge mens han fortsatt var et barn.Tilgjengelig på NRK TV
-
«Asylmottak» (2016). Episode fra den norske dokumentarserien Helene sjekker inn.I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.Tilgjengelig på NRK TV
-
«The Road Home» (2012), engelsk drama.En historie om en ung britisk gutt som vender tilbake til India, landet hans foreldre betrakter som «hjemme», og om hans vansker med å finne sin plass. En kortfilm om utfordringer knyttet til det å ha en flerkulturell identitet.Tilgjengelig på http://roadhomefilm.com/
-
«The Danger of a Single Story” (2009), TEDxTalk i engelsk.Den nigerianske forfatteren Chimanda Adichie tar utgangspunkt i eget liv, og snakker om faren for kritiske misforståelser forårsaket av ensidige, stereotype oppfatninger, og om viktigheten av å forstå at kulturer og menneskers liv består av mange, forskjellige og overlappende historier.Tilgjengelig på YouTube
-
«99% norsk» (2017), norsk dokumentarserie.Seks unge nordmenn reiser med bestevennen til utlandet for å bli bedre kjent. Her avslører de historier om mobbing, foreldrepress og kulturkollisjoner.Tilgjengelig på NRK TV
-
«Hva vil folk si», (2017). Norsk spillefilm.16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Hjemme med familien er hun en pakistansk datter, mens ute med venner er hun en vanlig norsk ungdomsjente. Når faren tar henne på fersken med kjæresten kolliderer hennes to verdener brutalt.Kjøp eller leie på hvavilfolksi.no
-
«Mor, muslim og minoritet», (2015). Norsk film produsert for Stiftelsen Kirkens Familievern.Fire muslimske kvinner bosatt i Stavanger diskuterer identitet, ekteskap, religion, familieliv og frykten for barnevernet blant minoritetsfamilier i Norge. For tilgang til hele filmen, send mail til gunhild.odden@vid.noTrailer tilgjengelig på kirkensfamilievern.no
-
«Identitet – ungdommer fra de nasjonale minoritetene», (2015). Norsk film produsert for Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO).I denne filmen reflekterer ungdommer fra de nasjonale minoritetene over begrepet identitet. De snakker blant annet om hvordan familie, tradisjoner og språk har påvirket deres identitet.Tilgjengelig på nafo.oslomet.no
-
«Ungdomskurs i identitetshåndtering - FLEXid», (2011). Norsk film produsert for Nasjonalt senter for flerkultrell opplæring (NAFO).FLEXid er et kursopplegg for ungdom med flerkulturell oppvekst i Norge. Det har som mål å bevisstgjøre barn og unge på egne ressurser.Tilgjengelig på nafo.oslomet.no
-
«Skyplappjenta» (2014), norsk kortfilm.Vi følger en innvandrerjentes prøvende skritt i den norske virkeligheten. Temaer som adresseres er kollisjonen mellom forventninger i familie og storsamfunn, ære, tvangsekteskap og å dras mellom flere kulturer. Estetisert animasjonsfilm som er en moderne versjon av eventyret om Rødhette og ulven.Tilgjengelig på Vimeo
-
«Bend it like Beckham» (2002), «Skru’n som Beckham» i norsk. Engelsk drama/komedie.Foreldrene til 18 år gamle Jess er fortvilet. De vil at datteren skal være en tradisjonell, indisk jente, men hun er bare opptatt av fotball, og helten heter David Beckham. Lidenskapen kolliderer med familiekravene. En humoristisk fortelling om en jente som lever to liv; ett i familien og ett utenfor.
-
«What we don’t know about Europe’s Muslim Kids and Why we should care», (2016). TEDxTalk i engelsk.Filmskaperen Deeyah Khan, som selv er barn av innvandrerforeldre som kom til Norge, formidler hvordan det er å være ung i krysspresset mellom familien og landet du vokser opp i. Om kulturkonflikter som oppstår mellom muslimske foreldre som vektlegger ære og deres ungdommers ønske om frihet, og om hvorfor det er viktig å forstå hva som skjer med disse ungdommene for å bekjempe ekstremisme.Tilgjengelig på YouTube
-
«Flyktning» (2019), norsk nrk-serieRawdah er modell, alenemor og vernepleier. Hun kom til Norge som flyktning fra Somalia da hun var barn. I episoden «Flyktning» besøker hun asylmottaket hun bodde på som liten.Tilgjengelig på NRK TV
-
«Skam», «Norske fordommer», «17», «18», «Morra mi» og «Chattes», norsk nrk-serieTv-seriene tar opp tematikk som er aktuell og på ulike måter omhandler det å være ung og flerkulturell.